I dag stod det en interessant artikkel på NRK Lydverket om logo og hvordan utviklingen av bandlogoen har vært siden åttitallet. Hvilke normer man har hatt og hvordan dette har påvirket logoens form.

For øvrig mener Bjørnson at bandet som i dag lager fullstendig uleselige bandlogoer gjerne gjør det med litt mindre gjennomtenkte strategier og gjerne for å være litt utilgjengelige.

Jeg har som musiker og grafisk designer fått tilgang til design av platecover. Ofte har artister veldig klare formeninger om hvordan det skal være. Jeg opplever at denne gruppen har sterkere meninger enn andre kunder. Jeg har måttet utfordre meg selv og andre på om bandets logo er til bandets beste. Jeg mener at man må skille mellom etablerte artister og ukjente navn i et hav av utfordrere. Er man liten bør man ikke velge en strategi der folk har vanskeligheter med å lese hva artisten heter. Hvert band får tildelt lite tid i rampelyset og alle signaler ut må være tydelige.

Jeg har forståelse for at artister velger en kunstnerisk tilnærming til det visuelle, men da må også hele pakken være innen samme strategi.

Les hele artikkelen på http://www.nrk.no/lydverket/kan-du-tyde-dette/